Nyttårsforsetter

Klarte du målene din i fjor? Ikke jeg heller. Jeg er verken tynnere eller vakrere enn jeg var i fjor på denne tiden. Hva var det som gikk galt? Egentlig hadde jeg ikke noe håp om å bli vakrere, men jeg hadde et håp både om å bli tynnere og sunnere. Stort sett går forsetter galt fordi de er for vage, de mangler delmål og vi har ingen planer for hva vi skal gjøre når motstanden kommer - for det gjør den. Jentene mine har som nyttårsforsetter at de skal kose seg mer. Det er enkle forsetter for de trenger ikke gjøre noe for å lykkes, men hvis du som voksen har et forsett er det mest sannsynlig noe du ikke ville gjort uansett. Altså kommer du og jeg til å møte motstand.

Min første motstand i fjor kom i form av problemer meg å løpe. Nå skal jeg opereres en gang i løpet av våren, "heise litt på stasen" som en heller ufin lege kalte det. Etter graviditeten har altså saker og ting, også kalt "stasen" falt frem eller ned om du vil, og jeg kan ikke lenger løpe uten å få vondt og måtte på do. Følgelig har jeg i stedet trent styrke et helt år. Styrke er vidunderlig trening, men du blir ikke tynn av det. Enten burde jeg derfor ha endret planen om å bli tynnere eller jeg burde hatt andre strategier enn løping - feks spinning som jeg kom i gang med en gang på høsten. Som det er nå har jeg nøyaktig like mange kilo fett på kroppen og fem ekstra kilo muskler under...

Men også spising er et felt jeg møter ...la oss kalle det utfordringer og ikke nederlag på. Der har jeg på grunn av en gammel, om enn beskjeden, spiseforstyrrelse masse erfaring. Jeg har spist til jeg gråt og så spist litt til. Go'kroppen er mitt svar og mitt bidrag til å hjelpe meg selv og andre å nå sine mål om et sunnere liv. Her får du tips til å møte utfordringene som definitivt kommer og svarene er en blanding av erfaring og forskning siden jeg faktisk studerer påvirkning - på oss selv og på andre.

Jeg kunne ha bedt deg se for deg deg selv i en vakker kropp og en liten bikini - og sannsynligheten for at du ville meldt deg på 20 uker med go'kroppen eller Førstekvinne til Roma eller begge deler, men det i seg selv ville ikke øke sjansen for at du skal lykkes. For å nå et mål om å gå til Roma i løpet av ett år må du se for deg at du går til neste busstopp og ikke velger det nærmeste hver dag, at du går en tur hver kveld og hvilken rute du skal ta. Du må se for deg utfordringene i form av regn og snø, og bestemme deg for hva du vil gjøre. I det øyeblikket utfordringen kommer trenger du å ha en plan klar - ellers blir det sofaen neste.

Skal du lykkes i å spise sunnere viser all forskning at du ikke må fokusere på det du ikke skal spise. Hvis du begynner å se for deg alle fristelsene på deli de luca som du nå skal gå rett forbi, er slaget nesten tapt. Du må begynne å se for deg skikkelig mat. Du kan gjerne planlegge å ta en annen vei der du slipper å passere seven eleven hver dag, men ikke tenk på sjokoladene du ikke kan spise, tenk på den mørke og deilige sjokoladebiten du faktisk kan spise. Du kommer sannsynligvis - som jeg - til å ha dager da du føler nesten en panikk etter trøstemat - hva spiser du da? Har du en strategi (feks en sunn kveldsmat hver dag) for ikke å bli rastløs etter mat eller kommer du til å kaste i deg en chipspose med rømmedip? Og har du en strategi for den dagen da knekkebrød og te ikke hjelper i det hele tatt? Når du bare MÅ ha noe søtt og fett og ... og hva da? Er det to (magre) pølser med ketchup og sennep og grov pasta med tomatsaus som gjør at panikken slipper taket, eller finner du mer trøst i en stor koppe varm melk med smeltet, mørk sjokolade og litt brennsterk chilli oppi? Og har du en strategi for dagen derpå? At da fortsetter du som før uten depping og uten å veie deg, men bare forsette å behandle kroppen din som noe fint - som deg!

Mange dietter har en ferdig plan for nøyaktig hvos mye du skal spise hver dag og til hvert måltid. De virker kanskje for noen i form av et vekttap, men du lærer fint lite om deg selv og om et sunnere liv av dem, og ingen kan leve slik i det uendelige. Jeg vil at du skal bli venner med kroppen din. For mange er det skremmende å begynne å finne ut hvordan kroppen reagerer. Den kan virke umulig å temme, men kanskje er det du som må endre innstilling fra temme til å bli venner. Go'kroppen-opplegget krever litt mer refleksjon, det krever at du våger å kjenne etter - kanskje klarer du i alle fall å tenke at i 2009 er det et mål å slutte fred med min egen kropp. Kanskje er første skritt å bestemme deg for å lese go'kroppen hver uke og bli med på 20 uker og Førstekvinne til Roma, så kan du legge opp delmål etter hvert?

Vi starter altså alt i morgen - ha skritteller klart og kvitt deg med julematen i dag! I morgen begynner du å jobbe med å kjenne go'kroppen!