20 spørsmål om 20 uker

Det er blitt et par tre år siden 20 uker tok form, og jeg har samlet spørsmål. :-)

Hva er 20 uker?

20 uker er så lang tid det tar å komme gjennom Go'kroppens opplegg for et bedre liv.

Hvorfor akkurat 20 uker?

Fordi det er så lang tid det tar å oppnå varige forandringer i kroppen. Spiser du sunt og trener i 20 uker har du nytte av det i lang tid etterpå selv om du skulle slutte helt. Dessuten har du i løpet av den tiden etablert nye vaner som har rukket å feste seg.

Hva er opplegget da?

Opplegget består bare av et sett med regler for hva du kan og ikke kan spise. Spiser du riktig har du en mengde fordeler av det og du trenger ikke tenke på hvor mye du spiser. Du finner reglene ved å klikke på Reglene til høyre.

Men hva hvis jeg ikke liker den maten da?

Den maten består stort sett av ordentlig mat. Mat som er laget uten pulver og uten kunstig smak. Mennesker kan ødelegge sansen for skikkelig mat ved å spise junk hele tiden, men den kan også øves opp igjen. Det er noe av poenget med å holde ut i hele 20 uker uten å sluntre unna. Hvis du bare har sunne ting å velge mellom vil du etter en stund måtte begynne å lage god mat med sunne ingredienser for ikke å bli gal - og plutselig en dag er grov ris faktisk bedre enn hvit. Plutselig en dag finner du ut at vanlig spaghetti føles som lim i magen. Plutselig en dag kjenner du lukten som kommer ut fra McDonalds og du kan kjenne at den er ikke så forlokkende likevel, det lukter gammelt fett..

Men kan jeg ikke velge andre slankeprodukter hvis jeg ikke liker disse så godt?

Alle mennesker er frie til å gjøre akkurat som de vil, men filosofien bak Go'kroppen er at kroppen er ikke noe som skal sultes eller fylles med søppel alt ettersom. Kroppen din er deg og du har behov for næring og du har behov for å bli mett for å fungere, og du fortjener å fungere optimalt, ikke bare se bra ut. Derfor bør du ikke bytte ut en god olivenolje med en kjøpedressing med 3% fett (sannsynligvis av dårlig kvalitet) og resten tilsetningsstoffer. Du kan heller ikke bytte ut peanøtter med lacryl fordi du kategoriserer begge deler som snacks...

Hvis det er noe jeg virkelig liker, kan jeg ikke bare spise litt mindre av det i stedet?

Som sagt, du er fri til å gjøre akkurat som du vil, men hvis du er villig til å prøve Go'kroppen i 20 uker er det sannsynligvis fordi du har forsøkt tidligere uten å lykkes. Det er ikke lett å spise så lite lasagna at det blir sunt, men både lettere og bedre for deg om du velger grov pasta, cottage cheese og tomatsaus i form med ekte kylling. Da blir du mett og go' og glad. Og gjør du det i 20 uker viser erfaringen at du mest sannsynlig ender opp som både litt slankere og ikke minst mer energisk slik at livet blir lettere og gøyere for deg.

Må jeg spise fisk?

Kortsvaret er ja. Det litt lange svaret er at du selvsagt kan klare deg med trankapsler, men det er bedre for deg om du spiser fisk. Og fisk er ikke én ting. Det finnes masse forskjellige typer fisk og enda flere tilberedningsmetoder. Prøv deg frem. Det er verdt en del feiling. Og prøver du masse vil to ting skje, det ene er at du kan slumpe til å finne noe du absolutt elsker, kanksje er det sushi, kanskje er det verdens beste laks eller kanskje er det grillet kveite som smaker som kylling, og kanskje vender du deg bare til fisk etterhvert. Jeg har gjort det. Jeg pleide å kaste opp av trukket torsk. Nå spiser jeg det kanskje en gang i uken, og om det aldri blir favorittmaten min går det helet greit.

Hva hvis jeg ikke liker noen av de frokostalternativene, kan jeg spise Special K i stedet?

Special K og flere andre reklamerer med at du blir voldsomt sunn og slank av det. Den påstanden motbevises av innholdsfortegnelsen. Den inneholder alt for mye sukker og alt for lite fiber, men anbefaler deg til gjengjeld å spise en alt for liten porsjon... Frokost er som så mye annet en vanesak. Begynner du å spise havregryn hver dag vil du mest sannsynlig etter et par tre uker finne ut at det er helt greit. Hvis du derimot hver morgen når du våkner tenker at i dag skal jeg ha noe ordentlig godt til frokost vil det ikke være helt usannsynlig i alle fall at du en dag våkner og ikke er i den formen du kunne ønsket deg.

Men er det ikke mye fett i nøtter?

Jo, det er det, men det er sunt fett. Hvis du er veldig tykk er det lurt å ikke spise enorme mengder av noe slags fett. Samtidig er det sånn at hvis du er veldig tykk er det sannsynlig at det er en grunn til at du har blitt slik, og kanskje det for deg er ekstra lurt å tenke på sunnheten først og ikke på slankheten. De fleste tykke mennesker jeg kjenner har x antall slankekurer som har gått dårlig bak seg. Først vil jeg derfor anbefale at man lærer seg et sunt kosthold, gjerne bruk 20 uker uten noen restriksjoner på mengde. Om du ikke blir slankere, blir du sikekrt ikke tykkere heller, men du vil få mer energi og søtrre livsglede, og det er et godt utgangspunkt for å gjøre noe med overvekten etterhvert. Når det sunne kostholdet sitter så solid at det ikke er fare for å gå løs på junk'en hvis du blir sulten, men at det er naturlig å spise skikkelig mat, da kan tiden være kommet for å dreie kostholdet enda et hakk. Litt mindre nøtter, litt mindre pasta, selv om den er grov, og litt mer grønnsaker og fisk. Men nøtter for 1000 kalorier er så utrolig mye bedre enn chips for 1000 kalorier.

Er det ikke mye sukker i frukt og druer?

Jo, det er det, men det er sunt sukker, og det følges av andre sunne ting som du knapt kan få nok av. Vi er så redde for energi, men grunnen til at vi er redde for energi er at vi er vant til den i former som ikke gir oss energi. Hvis du spiser tre sjokoladeboller fra Shell er ikke sannsynligheten stor for at du føler deg spesielt spretten i etterkant, i alle fall gjør ikke jeg det. Druer derimot, særlig hvis de ikke er spist på full mage, føles som en energiinnsprøytning. Og tenk på det, vet du om noen mennesker som har klart å spise seg tykke på grkt og grønnsaker? Det gjør ikke jeg. Det mennesket jeg har kjent som har spist desidert mest frukt var ei tysk jente som var tynn som en spiker. Men hun spiste ikke boller heller.

Er det ikke dumt for barna med et sånt opplegg?

Det kan det være. Jeg er nøye med at ungene skal få nok energi. Det innebærer at de får ofte litt ekstra fett på sin porsjon og det hender jeg lager pannekaker ved siden av til dem når vi har grønnsaksuppe til middag. Ellers har de ikke det minste vondt av å spise grov mat. Jeg tror det er mindre heldig for barn å se at mamma veier alt mulig og går rundt sulten enn å lære sunne spisevaner.

Lever du (Mia) sånn hele tiden?

Nei, det gjør jeg ikke. Grunnen til at det trenger å være så strengt de første 20 ukene er for å tvinge deg til å etablere sunne vaner og ikke bare holde ut mellom sprekkene. Vanene holder hos meg, og jeg har ikke behov for å gå ned i vekt. Jeg ser alltid etter grov pasta og ris. Jeg prøver alltid å kjøpe frukt og grønnsaker i alle farger. Men om man kan kreve aksept og omtanke fra familien fordi man har behov for 20 uker i en startfase kan ikke jeg kreve av min familie at de skal tilpasse seg hele tiden. Derfor spiser vi helt vanlig pizza og helt vanlig lasagne av og til, men hverdagsmaten er mer solid.

Hvor mye må man trene?

Go'kroppen dreier seg ikke om mål og vekt og tid. Men det er en av livets store gleder å trene selv om det på ingen måte kjennes sånn ut når man begynner. Jeg håper å kunne inspirere folk til å finne endorfinene sine. Endorfiner er kroppens morfin. De kommer når du har holdt på omtrent en halv time. Da føles livet lysere, kroppen lettere og smertene blir mindre. Løpere som trener masse kan rett og slett bli avhengige - har ikke du behov for noen kick? Men det er ikke bare utholdenhetstrening som gjør glad. Styrketrening er også kjempeviktig, særlig for jenter og kvinner. Styrketrening gjør oss tøffere mentalt i tillegg til at det bedrer helsen. finn grensene dine. Ta i så du kjenner det, kjenn på en liten rakker inni deg som vil ha det sånn som DU vil ha det og ta det ut på litt motstand. Og finn en treningsform eller tre som passer deg. Det er en seier å mestre ting, og det er en seier som er oppnåelig dersom du bestemmer deg for at du fortjener å trene!

Men må man ta helt av for å bli sunn da?

Nei, men som jeg skrev i starten så er det lurt å være litt katolsk de første 20 ukene for å etablere vaner, men jeg vil aldri si at man må drikke smoothie med linfrø og biola til frokost for at det skal duge.

Ok, det var visst bare 14 spørsmål, jeg har sikkert flere liggende i mailer nedover i min laaaange mailboks, men jeg finner ikke flere akkurat nå. Kanskje du har noen?

Viljestyrke

Det er litt vanskelig å sitte her og skrive om viljestyrke mens alle som vil kan sjekke mine skritt og finne ut at jeg tilbringer all for mye tid på rumpa - eller i beste fall stående eller sittende på en sykkel. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke har noe å grøre. At jeg er lat. Eller mislykket. Eller noen av de andre tingen jeg slumper til å fortelle meg selv en våken nattetime nå og da.

Men viljestyrke er ikke noe som bare kan tas for gitt. "Du er ikke noe bål av vilje akkurat", sa mannen min til meg en gang, og jeg kjenner at det svir bittelitt ennå. Fordi jeg er redd for at det er sant. Tenk om jeg abre er en sånn person som er for vinglete til å kunne fullføre noe som helst? Er det ikke sant kanskje, at jeg har brutt hver eneste diett jeg noensinne har begynt på? At jeg går lei av ting stadig vekk?

Det er ikke det samme som at jeg ikke har viljestyrke. Jeg vet det når jeg bare rydder litt opp i mitt eget hode. Viljestyrke er en muskel som må trenes. Å stå over noe du har lyst på i en time kan være vanskelig nok. Å ta fem armhevinger er et slit. Etter 7, 8, 9 kanskje klarer jeg 10, men så plutselig deljer jeg i bakken. Dersom jeg ikke stopper når muskelkraften gjør det, eller helst litt før, så kræsjer jeg i et hardt gulv. Muskelen vil ikke mer. Sånn er det med viljestyrken også. Kjører du på maksnivå - sult og trening kombinert, er sjansen veldig stor for at du faller hardt.

Og da sier til alt overmål de som har greie på det at i en slik stressituasjon vil kroppen ønske å lagre ekstra mye av det du i panikk putter i deg akkurat der vi har minst lyst til å h det - på magen. Så utrolig mange ganger som jeg har gått på akkurat den der er det egentlig mer pinlig å innrømme enn mitt sørgelige antall skritt, men jeg tror ikke jeg er alene. Jeg vil jo bare så gjerne at det skal gå litt fortere. Og så tror jeg at hvis jeg bare blir fin til lørdag, så kommer jeg til å føle meg mye bedre til søndag og mandag og...og da komemr det ikke til å bli så strevsomt....

Men om viljestyrken kan trenes er det lurt å gjøre det pent og forsiktig. Det er noe av poenget med go'kroppen. Lær å spise riktig, men spis nok til at det ikke øker stresset og blir en muskel som står i helspenn hele dagen. Det er helt ok å skeie ut en gang innimellom, kombiner det gjerne med kos på andre måter også når du først gjør det, ikke plag deg med tanker om å mislykkes. At viljemuskelen din ikke er topptrent er ikke et spørsmål om er et bra menneske eller ikke.

Dessuten kan det i en hektisk hverdag være viktig å huske på alle de andre tingen som sliter på viljen. Et eksperiment viste at mennesker som ble bedt om å se en veldig trist film uten å vise følelser spiste flere boller som ble satt frem i etterkant enn dem som fikk lov til å gråte fritt. Har du det slitsomt på andre områder i livet kan det faktisk være at det ikke nytter å slite mer på viljen. Da kan det være en god idé å sette seg ned og skrive en så lang liste du klarer over gode, sunne ting som gjør at du føler deg bedre som IKKE føles som et slit. som ikke tærer på viljen din, men som likevel har den gode effekten på kroppen og sjelen din.

PS jeg fikk bare et snitt på 5205 skritt denne uken, men jeg har lest mer enn én vitenskapelig artikkel per dag...

Til Roma på et år!

Etter én uke har Førstekvinne til Roma fått nytt navn! :-) Til Roma på et år holder i massevis. Dette blir tøft! Vi kommer selvsagt fremdeles til å kåre en absolutt vinner, men klarer vi dette er vi vinnere alle sammen!

Etter den første uken er min status slik som dette:

Mandag: 8 670 skritt
Tirsdag: 5 224skritt
Onsdag: 3 483 skritt (ikke veeldig bra...)
Torsdag: 7 130 skritt
Fredag: 5 235 skritt
Lørdag: 2 173 (fryktelig langt fra de 11 tusen ett-eller-annet...)
Søndag: 15 434 (yes, yes, fantastisk bra!!)

Jeg har altså slitt litt. I dag har jeg tatt litt igjen med en laaang joggetur etter å ha lest i et I form fra i sommer som lå uåpnet under stuebordet (sier litt om hvor ofte jeg rydder under der) hvor det sto at kroppen vår sier stopp lenge før det er nødvendig. Den er litt sånn som forsiktige bilkjørere som helst vil fylle på halv tank i tilfelle det er langt til neste bensinstasjon. Hjernen din sier altså fra om at nå er du søkk sliten og det er umilig å flytte seg et skritt lengre lenge før det faktisk har begynt å hope seg opp melkesyre i musklene og lenge før noe annet fysisk skulle tilsi at du ikke kan gå mer. Så jeg tenkte jeg skulle teste. Jeg har ikke løpt så langt siden i sommer og tok med mobiltelefon i tilfelle jeg ikke skulle klare å komme meg hjem. Men det gikk. Jeg brukte 1 time og 45 minutter på 15 kilometer (som altså nesten perfekt tilsvarte 15 tusen skritt) som er 15 minutter mer enn bestetiden min, men jeg er så fornøyd med at jeg klarte å komme meg helt hjem at jeg skal bare sitte her og nyte det i kveld...:-)

Men når det gjelder de andre dagene... Noe kan jeg skylde på kulda. Det er en god unnskyldning så lenge jeg beviser det til sommeren med å ta det igjen. Noe skylder jeg på at jeg har ganske mange nyttårsforsetter, og et av dem er å lese gjennom pensum (jeg har eksamen i mai, etterutdannelse i ledelse med fokus på påvirkning og motivasjon i år) raskere enn i fjor, og det begynner å haste...

Ellers er det helt klart at jeg må begynne å gå tur hvis jeg skal klare det, eller jeg må begynne å gå av på et trikkestopp tildligere på vei til jobb/på vei hjem til jobb.

Hvordan er det med dere?

Nyttårsforsetter

Klarte du målene din i fjor? Ikke jeg heller. Jeg er verken tynnere eller vakrere enn jeg var i fjor på denne tiden. Hva var det som gikk galt? Egentlig hadde jeg ikke noe håp om å bli vakrere, men jeg hadde et håp både om å bli tynnere og sunnere. Stort sett går forsetter galt fordi de er for vage, de mangler delmål og vi har ingen planer for hva vi skal gjøre når motstanden kommer - for det gjør den. Jentene mine har som nyttårsforsetter at de skal kose seg mer. Det er enkle forsetter for de trenger ikke gjøre noe for å lykkes, men hvis du som voksen har et forsett er det mest sannsynlig noe du ikke ville gjort uansett. Altså kommer du og jeg til å møte motstand.

Min første motstand i fjor kom i form av problemer meg å løpe. Nå skal jeg opereres en gang i løpet av våren, "heise litt på stasen" som en heller ufin lege kalte det. Etter graviditeten har altså saker og ting, også kalt "stasen" falt frem eller ned om du vil, og jeg kan ikke lenger løpe uten å få vondt og måtte på do. Følgelig har jeg i stedet trent styrke et helt år. Styrke er vidunderlig trening, men du blir ikke tynn av det. Enten burde jeg derfor ha endret planen om å bli tynnere eller jeg burde hatt andre strategier enn løping - feks spinning som jeg kom i gang med en gang på høsten. Som det er nå har jeg nøyaktig like mange kilo fett på kroppen og fem ekstra kilo muskler under...

Men også spising er et felt jeg møter ...la oss kalle det utfordringer og ikke nederlag på. Der har jeg på grunn av en gammel, om enn beskjeden, spiseforstyrrelse masse erfaring. Jeg har spist til jeg gråt og så spist litt til. Go'kroppen er mitt svar og mitt bidrag til å hjelpe meg selv og andre å nå sine mål om et sunnere liv. Her får du tips til å møte utfordringene som definitivt kommer og svarene er en blanding av erfaring og forskning siden jeg faktisk studerer påvirkning - på oss selv og på andre.

Jeg kunne ha bedt deg se for deg deg selv i en vakker kropp og en liten bikini - og sannsynligheten for at du ville meldt deg på 20 uker med go'kroppen eller Førstekvinne til Roma eller begge deler, men det i seg selv ville ikke øke sjansen for at du skal lykkes. For å nå et mål om å gå til Roma i løpet av ett år må du se for deg at du går til neste busstopp og ikke velger det nærmeste hver dag, at du går en tur hver kveld og hvilken rute du skal ta. Du må se for deg utfordringene i form av regn og snø, og bestemme deg for hva du vil gjøre. I det øyeblikket utfordringen kommer trenger du å ha en plan klar - ellers blir det sofaen neste.

Skal du lykkes i å spise sunnere viser all forskning at du ikke må fokusere på det du ikke skal spise. Hvis du begynner å se for deg alle fristelsene på deli de luca som du nå skal gå rett forbi, er slaget nesten tapt. Du må begynne å se for deg skikkelig mat. Du kan gjerne planlegge å ta en annen vei der du slipper å passere seven eleven hver dag, men ikke tenk på sjokoladene du ikke kan spise, tenk på den mørke og deilige sjokoladebiten du faktisk kan spise. Du kommer sannsynligvis - som jeg - til å ha dager da du føler nesten en panikk etter trøstemat - hva spiser du da? Har du en strategi (feks en sunn kveldsmat hver dag) for ikke å bli rastløs etter mat eller kommer du til å kaste i deg en chipspose med rømmedip? Og har du en strategi for den dagen da knekkebrød og te ikke hjelper i det hele tatt? Når du bare MÅ ha noe søtt og fett og ... og hva da? Er det to (magre) pølser med ketchup og sennep og grov pasta med tomatsaus som gjør at panikken slipper taket, eller finner du mer trøst i en stor koppe varm melk med smeltet, mørk sjokolade og litt brennsterk chilli oppi? Og har du en strategi for dagen derpå? At da fortsetter du som før uten depping og uten å veie deg, men bare forsette å behandle kroppen din som noe fint - som deg!

Mange dietter har en ferdig plan for nøyaktig hvos mye du skal spise hver dag og til hvert måltid. De virker kanskje for noen i form av et vekttap, men du lærer fint lite om deg selv og om et sunnere liv av dem, og ingen kan leve slik i det uendelige. Jeg vil at du skal bli venner med kroppen din. For mange er det skremmende å begynne å finne ut hvordan kroppen reagerer. Den kan virke umulig å temme, men kanskje er det du som må endre innstilling fra temme til å bli venner. Go'kroppen-opplegget krever litt mer refleksjon, det krever at du våger å kjenne etter - kanskje klarer du i alle fall å tenke at i 2009 er det et mål å slutte fred med min egen kropp. Kanskje er første skritt å bestemme deg for å lese go'kroppen hver uke og bli med på 20 uker og Førstekvinne til Roma, så kan du legge opp delmål etter hvert?

Vi starter altså alt i morgen - ha skritteller klart og kvitt deg med julematen i dag! I morgen begynner du å jobbe med å kjenne go'kroppen!

Førstekvinne til Roma!

Det er et nytt år med nye muligheter - noe jeg skal skrive mer om før mandag som er den dagen da nyttårsforsetter trer i kraft. En ny sjanse er for god til å rotes bort på dårlige nyttårsforsetter og eventuell fyllesyke. Men vi starter allerede nå med påmelding til konkurransen Førstekvinne til Roma. Vil du være med så heng på! Skrittellingen starter mandag!

Det er 200 mil til Roma, og vi skal gå. Det vil si at du må skaffe deg en skritteller, trofast skrive ned hver dag hvor mange skritt du har gått og sende resultatet til meg en gang i uken. Det kan du gjøre direkte som kommentar på den artikkelen jeg legger ut hver (forsøksvis) mandag eller du kan sende til meg på mail gokroppen@live.no med beskjed om hvilket brukernavn du vil ha.

Vi har valgt å sette et skritt til 50 cm. Det stemmer åpenbart ikke for noen av dere, men vi synes det er urettferdig at dere som er korte skal ha ulemper i forhold til oss som er født med lange bein. :-) Skal du rekke til Roma på et år betyr det et snitt på 10 958 skritt per dag. Det er mye, men ikke uoverkommelig, i alle fall ikke hvis du har friske bein.

Har du ikke friske bein kan du likevel være med! Skriv i kommentarfeltet eller på mail til meg om du har slitasjegikt eller bekkenløsning eller hva det måtte være, så starter vi med å regne ut et handikap som teller med annen aktivitet enn gåing etter en eller annen nøkkel som vi finner frem til når du har beskrevet problemet - men regn med å bli mye bedre i løpet av året! Husk også at dette er en gyllen anledning til å komme i gang med den fysioterapien du kanskje har trengt lenge... Det finnes også flotte øvelser og masse inspirasjon på http://www.giktforeningen.dk/ for å leve et aktivt liv med smerter og dermed mye bedre prognoser.

Gåing hjelper på kiloer, det hjelper for ryggen, for slitasjegikt og det hjelper for humøret. Mennesker er skapt for å gå. Det er så sjelden vi tenker over hva mennesker egentlig er designet for, men vi er altså designet for å gå og løpe lange strekninger, ikke for å sitte på rumpa bøyd over en skjerm. Hadde vi husket å streife mer hadde vi hatt mer fred i sjelden og en kropp som fungerte bedre. Gåing er ikke et slit, det skaper ikke stress, det bedrer stress og fjerner slit. Det går absolutt an å gå inn i en konkurranse med en følelse av stress etter to dager når du ligger under de forseskrevne 10 958 skrittene og etterslepet bare øker, men det går også an å se på det som en konkurranse du er med på for deg. Ikke fordi du må og absolutt ikke for meg. Fordi det er gøy å konkurrere, og fordi det er en sjanse til å gjøre deg selv en tjeneste i samme slengen. Jeg fikk høre i jula at det var ikke noe morsomt med konkurranse fordi jeg kommer til å vinne. Det er ikke sant. Jeg har det travlere enn nesten noen jeg kjenner, og jeg kommer ikke til å gi opp yogaen. Jeg trenger også et dytt for å komme i gang når jeg endelig har fri, selv om jeg allerede har oppdaget at livet er mye bedre når jeg trener og jeg prøver å fortelle det til alle. :-)

Skulle det finnes noen menn som vil være med på Førstemann til Roma så oppretter vi den klassen også. I utgangspunktet tror jeg ikke det er noen grunn til at menn skulle gå flere skritt enn kvinner om dagen, men fordi jeg vet om et par karer med konkurranseinstinkt i en klasse for seg og da oppretter vi nettop det, en klasse for seg.

Til slutt et par ord om skrittellere. Jeg har en som heter omron walking style som jeg er veldig fornøyd med. Den er i salg på apotek og helsekostforretninger. Den teller det aller meste av skritt, men ikke ting som ikke er skritt, dvs at den trenger ca tre ganske jevne skritt før den begynner å telle. Noen av de billige har den ulempen at de teller alt mulig og dessuten at de plutselig slår seg av. Noen av de mer proffe trenger opptil seks skritt før de setter i gang, go da får du ikke med all smågåing som det jo kan bli en del av. (Jeg telte en gang 1600 skritt bare i løpet av en frokost...)

Lykke til alle sammen!

Fullkommen torsk

Før pleide jeg å tro at det å trekke torsk lå utenfor mitt kompetanseområde. Jeg har ingen tålmodighet til å glo på trekkevannet i nøyaktig åtte minutter og forsikre meg om at det verken koker eller slutter å bevege seg. Gi meg sånn cirka åtte sekunder med den slags oppgaver og tankene mine er milevis fra hele kjøkkenet. Men så fikk jeg tak i denne idiotsikre metoden som i tillegg gir veldig mye bedre torsk enn gamlemåten. Det er faktisk ikke langt fra at den kan spontanhelbrede torskeskiver du mistenker har ligget en dag for lenge i fiskebutikken.

Legg torskeskivene i vann med isbiter og en dæsj sitronsaft fra flaske med en gang du starter. Så setter du på vann til koking. Vi har sånn praktisk målesak på innsiden av den største gryta så jeg vet at jeg pleier å bruke tre liter. Så er regelen at vannet skal være like salt som sjøvannet fisken har levd i, dvs ca 4 prosent salt. Det vil for min del si litt under en og en halv desiliter salt. Det er ganske mye, men du skal jo ikke drikke vannet. Når det koker har du i fisken og trekker gryta av varmen. Og der kan den faktisk ligge til du ellers er ferdig. Siden vannet blir stadig kaldere blir den ikke dårlig av et minutt eller fem mer eller mindre.

Som tilbehør anbefaler jeg ertestuing av grønne erter som du varmer sammen med litt flytende buljong og litt vann eller skummet melk og kjører i mikseren (ikke så lett å mose for hånd) og/eller litt god gammeldags kål eller rosenkål. Vil du gjøre noe ekstra av rosenkålen kan du etter at den er kokt, steke den i teflonpanne med litt stekespray og ha i noen biter mager bacon.

Dietter

Dette er kanskje et innlegg jeg burde spart til januar, det er da diettene virkelig florerer, men for alle dere som har lyst til å komme inn i glitterkjolen fra i fjor (eller den som henger i butikken og frister...) kommer her noen visdomsord om dietter.

Virker de? Min erfaring er at alle dietter virker. De inneholder stort sett kraftige begrensninger på hva du kan spise, og når kroppen din får i seg alt for lite mat, blir den tynn.

MEN - det virker bare en kort stund. Skal du inn i en litt trang kjole på fredag og starter på mandag er sjansen ganske stor for at enhver diett vil gjøre susen - og sjansen er omtrent like stor for at vekta er oppe i normalt gjenge på mandagen etter... Hvis du da klarer å gå tilbake til din vanlige, forhåpentligvis ganske sunne livsstil er ingen større skade skjedd. Du var lekker en kveld, og det var kanskje akkurat det du ville. Med et sånt formål og med en sånn disiplin kan du i grunnen velge omtrent hvilken diett som du selv trives best med.

Men kjolen passer deg fremdeles ikke. Og med mindre du har lagt om trening eller matinntak i løpet av året er sjansen stor for at samme årsaker til at kjolen fra i fjor er litt for trang i år, vil føre til at kjolen fra i fjor er enda trangere til neste år. Løsningen da er ikke å slanke seg i to uker til neste år og bruke fem dager på å nå matchvekt igjen. Been there, done that - sammen med tusenvis av kvinner over nesten hele kloden. Så uansett hvor mange ukeblader og slankebøker som skryter av hvor effektiv akkurat deres diett er (-6 kg på 12 dager! osv) så kunne enda mange fler av oss skrive under på at det varer ikke - og vi blir ulykkelige av det.

Og grunnen til at vi blir ulykkelige av det er at vi alle sammen lurer oss til å tro at vi oppnår noe mer ved en kræsjdiett enn å bli fin akkurat en kveld. Vi tenker at først skal vi gjennom noen uutholdelig grusomme dager og så - når vi først har blitt fine (de tynne har det jo så lett?) - skal vi nok ha selvkontroll nok til å fortsette og fortsette på ruccola og grapefrukt... Så klarer vi det ikke. De to-tre kiloene vi gikk ned i forrige uke snek seg på i løpet av to-tre dager (særlig etter et julebord) og vi føler oss elendige, miserable, totalt uten selvkontroll og vi hater oss selv fordi vi reagerer akkurat slik som nesten alle andre kvinner gjør det... (been there, done that)

Kroppen vår er nemlig grunnleggende flink. Nei, det er en løgn at den elsker å veie hundre kilo og vil gjøre hva som helst for at du skal forbli der selv om du bare vil veie søtti. Den legger ikke på seg fordi den er håpløs, den legger på seg fordi du ikke samarbeider med den. *

Kroppen din vil bare være trygg. Sulter du den i fem dager vil den ha mat! Gjerne flere kalorier enn du nektet den så du er på den sikre siden...

Løsningen er trygghetsmat. Men trygghetsmat er ikke nødvendigvis det samme for deg og for kroppen din. Du tror kanskje at kulørte donuts er trygghetsmat, eller pommes frites. Trygghetsmat for kroppen din er langsom - det er frukt, nøtter, kjøtt, fisk og grønnsaker, mat med mange farger og gode lukter. Det er mat som mennesker har spist i tusenvis av år. Mat som gjør deg mett lenge, som har et variert næringsinnhold (du kan godt spise femten tusen kalorier uten at kroppen din har fått nok av alt den behøver på en dag dersom alt du spiser er fritert og lysebrunt...) og har masse farger. Det gir kroppen din beskjed om at du lever i overflod, at den ikke trenger å lagre til fett til dårlige tider, for de kommer ikke. Har du en kvinnekropp vil den være i beredskap for at du kanskje blir gravid, og hvis den vet det samtidig med at den vet at det er jammen ikke alltid den får nok mat så er det tryggest å spare ja...

Det samme trygghetsbehovet har kroppen din i forhold til slit. Trener du muskler (og det trenger ikke bare skje i helsestudio, det kan like gjerne være at du får en unge å sloss med eller bære rundt på) samtidig som du spiser ustabilt vil du lett bli fryktelig sulten. FRYKTELIG sulten. Og hvem tror du skammer seg over det? I alle fall noen sultne kvinner jeg vet om... Men kroppen er flink den. Den vil bare holde deg i live og i stand til å møte de utfordringene du tydeligvis får (dvs tydelig for den at du opplever sultkatastrofer og hardt arbeid, kroppen har ikke evolvert de siste femti årene) Løsningen er igjen å spise seg mett på det kroppen trenger for å bygge de musklene og holde dem forsynt med energi.

Så tilbake til dietter - jeg har slanket meg ganske masse ved å bytte ut middagen med en sjokolade. Gjør du det som et avbrekk til en sunn livsstil i fire dager skades du neppe av det. Det betyr ikke at det er lurt på grunn av det som skjer etter at de fire dagene er over. Heller ikke fire dager med grapefrukt og ananas etterlater deg i toppform. Jojoslanking og jojoskam er ikke så gøy som ukebladene forsøker å få oss til å tro.

Mitt forslag er derfor at hvis du endelig må få inn magen i løpet av uken (ikke noe jeg oppfordrer til, men jeg har skjønt at noen (ok, jeg også da) vil det) så kutt alle stivelsevarer, dvs ikke bare brød, men også knekkebrød, poteter osv. Spis frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk feks fra mandag til torsdag lunsj. Torsdag middag til og med ankomst festen fredag ettermiddag spiser du fisk og små mengder poteter eller knekkebrød med magert pålegg. Masse grønnsaker er nemlig bra for å gå ned i vekt sånn kalorimessig, men magen stikker lett ut som en ballong... :-)

Hvis du da går tilbake til go'kroppen reglene kan du i beste fall oppnå at vektnålen holder seg en halvkilo under utgangspunktet, men jeg vet ikke om jeg ville satt penger på det...

* Vi er for det første designet forskjellig. Se på dine foreldre før du bestemmer deg for hva som er idealvekten din. I tillegg leser vi jo sånt som at gravide som legger for mye på seg i svangerskapet får tyngre barn, også når barna er voksne. Barn som ammes holder lettere vekten osv. Det kan være ting som taler for at du vil slite (urettferdig) mye med å nærme deg modellen som viser frem kjolen du gjerne skulle hatt. Ikke slit for mye er du snill. Alle som er glad i deg vil synes det er mye viktigere at du trives og lever lenge enn at du har innovermage. Dessuten er det mye lettere for mange fler å bli glad i deg om du har det bra og har energi til å tenke på andre ting enn sult...