Viljestyrke

Det er litt vanskelig å sitte her og skrive om viljestyrke mens alle som vil kan sjekke mine skritt og finne ut at jeg tilbringer all for mye tid på rumpa - eller i beste fall stående eller sittende på en sykkel. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke har noe å grøre. At jeg er lat. Eller mislykket. Eller noen av de andre tingen jeg slumper til å fortelle meg selv en våken nattetime nå og da.

Men viljestyrke er ikke noe som bare kan tas for gitt. "Du er ikke noe bål av vilje akkurat", sa mannen min til meg en gang, og jeg kjenner at det svir bittelitt ennå. Fordi jeg er redd for at det er sant. Tenk om jeg abre er en sånn person som er for vinglete til å kunne fullføre noe som helst? Er det ikke sant kanskje, at jeg har brutt hver eneste diett jeg noensinne har begynt på? At jeg går lei av ting stadig vekk?

Det er ikke det samme som at jeg ikke har viljestyrke. Jeg vet det når jeg bare rydder litt opp i mitt eget hode. Viljestyrke er en muskel som må trenes. Å stå over noe du har lyst på i en time kan være vanskelig nok. Å ta fem armhevinger er et slit. Etter 7, 8, 9 kanskje klarer jeg 10, men så plutselig deljer jeg i bakken. Dersom jeg ikke stopper når muskelkraften gjør det, eller helst litt før, så kræsjer jeg i et hardt gulv. Muskelen vil ikke mer. Sånn er det med viljestyrken også. Kjører du på maksnivå - sult og trening kombinert, er sjansen veldig stor for at du faller hardt.

Og da sier til alt overmål de som har greie på det at i en slik stressituasjon vil kroppen ønske å lagre ekstra mye av det du i panikk putter i deg akkurat der vi har minst lyst til å h det - på magen. Så utrolig mange ganger som jeg har gått på akkurat den der er det egentlig mer pinlig å innrømme enn mitt sørgelige antall skritt, men jeg tror ikke jeg er alene. Jeg vil jo bare så gjerne at det skal gå litt fortere. Og så tror jeg at hvis jeg bare blir fin til lørdag, så kommer jeg til å føle meg mye bedre til søndag og mandag og...og da komemr det ikke til å bli så strevsomt....

Men om viljestyrken kan trenes er det lurt å gjøre det pent og forsiktig. Det er noe av poenget med go'kroppen. Lær å spise riktig, men spis nok til at det ikke øker stresset og blir en muskel som står i helspenn hele dagen. Det er helt ok å skeie ut en gang innimellom, kombiner det gjerne med kos på andre måter også når du først gjør det, ikke plag deg med tanker om å mislykkes. At viljemuskelen din ikke er topptrent er ikke et spørsmål om er et bra menneske eller ikke.

Dessuten kan det i en hektisk hverdag være viktig å huske på alle de andre tingen som sliter på viljen. Et eksperiment viste at mennesker som ble bedt om å se en veldig trist film uten å vise følelser spiste flere boller som ble satt frem i etterkant enn dem som fikk lov til å gråte fritt. Har du det slitsomt på andre områder i livet kan det faktisk være at det ikke nytter å slite mer på viljen. Da kan det være en god idé å sette seg ned og skrive en så lang liste du klarer over gode, sunne ting som gjør at du føler deg bedre som IKKE føles som et slit. som ikke tærer på viljen din, men som likevel har den gode effekten på kroppen og sjelen din.

PS jeg fikk bare et snitt på 5205 skritt denne uken, men jeg har lest mer enn én vitenskapelig artikkel per dag...