Førstekvinne til Roma!

Det er et nytt år med nye muligheter - noe jeg skal skrive mer om før mandag som er den dagen da nyttårsforsetter trer i kraft. En ny sjanse er for god til å rotes bort på dårlige nyttårsforsetter og eventuell fyllesyke. Men vi starter allerede nå med påmelding til konkurransen Førstekvinne til Roma. Vil du være med så heng på! Skrittellingen starter mandag!

Det er 200 mil til Roma, og vi skal gå. Det vil si at du må skaffe deg en skritteller, trofast skrive ned hver dag hvor mange skritt du har gått og sende resultatet til meg en gang i uken. Det kan du gjøre direkte som kommentar på den artikkelen jeg legger ut hver (forsøksvis) mandag eller du kan sende til meg på mail gokroppen@live.no med beskjed om hvilket brukernavn du vil ha.

Vi har valgt å sette et skritt til 50 cm. Det stemmer åpenbart ikke for noen av dere, men vi synes det er urettferdig at dere som er korte skal ha ulemper i forhold til oss som er født med lange bein. :-) Skal du rekke til Roma på et år betyr det et snitt på 10 958 skritt per dag. Det er mye, men ikke uoverkommelig, i alle fall ikke hvis du har friske bein.

Har du ikke friske bein kan du likevel være med! Skriv i kommentarfeltet eller på mail til meg om du har slitasjegikt eller bekkenløsning eller hva det måtte være, så starter vi med å regne ut et handikap som teller med annen aktivitet enn gåing etter en eller annen nøkkel som vi finner frem til når du har beskrevet problemet - men regn med å bli mye bedre i løpet av året! Husk også at dette er en gyllen anledning til å komme i gang med den fysioterapien du kanskje har trengt lenge... Det finnes også flotte øvelser og masse inspirasjon på http://www.giktforeningen.dk/ for å leve et aktivt liv med smerter og dermed mye bedre prognoser.

Gåing hjelper på kiloer, det hjelper for ryggen, for slitasjegikt og det hjelper for humøret. Mennesker er skapt for å gå. Det er så sjelden vi tenker over hva mennesker egentlig er designet for, men vi er altså designet for å gå og løpe lange strekninger, ikke for å sitte på rumpa bøyd over en skjerm. Hadde vi husket å streife mer hadde vi hatt mer fred i sjelden og en kropp som fungerte bedre. Gåing er ikke et slit, det skaper ikke stress, det bedrer stress og fjerner slit. Det går absolutt an å gå inn i en konkurranse med en følelse av stress etter to dager når du ligger under de forseskrevne 10 958 skrittene og etterslepet bare øker, men det går også an å se på det som en konkurranse du er med på for deg. Ikke fordi du må og absolutt ikke for meg. Fordi det er gøy å konkurrere, og fordi det er en sjanse til å gjøre deg selv en tjeneste i samme slengen. Jeg fikk høre i jula at det var ikke noe morsomt med konkurranse fordi jeg kommer til å vinne. Det er ikke sant. Jeg har det travlere enn nesten noen jeg kjenner, og jeg kommer ikke til å gi opp yogaen. Jeg trenger også et dytt for å komme i gang når jeg endelig har fri, selv om jeg allerede har oppdaget at livet er mye bedre når jeg trener og jeg prøver å fortelle det til alle. :-)

Skulle det finnes noen menn som vil være med på Førstemann til Roma så oppretter vi den klassen også. I utgangspunktet tror jeg ikke det er noen grunn til at menn skulle gå flere skritt enn kvinner om dagen, men fordi jeg vet om et par karer med konkurranseinstinkt i en klasse for seg og da oppretter vi nettop det, en klasse for seg.

Til slutt et par ord om skrittellere. Jeg har en som heter omron walking style som jeg er veldig fornøyd med. Den er i salg på apotek og helsekostforretninger. Den teller det aller meste av skritt, men ikke ting som ikke er skritt, dvs at den trenger ca tre ganske jevne skritt før den begynner å telle. Noen av de billige har den ulempen at de teller alt mulig og dessuten at de plutselig slår seg av. Noen av de mer proffe trenger opptil seks skritt før de setter i gang, go da får du ikke med all smågåing som det jo kan bli en del av. (Jeg telte en gang 1600 skritt bare i løpet av en frokost...)

Lykke til alle sammen!