Kroppen din er faktisk go'

I mange år gikk jeg rundt og trodde at kroppen min motarbeidet meg. At den var fast bestemt på å ese ut til jeg ikke lenger kunne fungere mens det bare var mitt iherdige og ikke minst utrolig slitsomme selvhat som holdt den nogenlunde i sjakk ved vekselvis å sulte den ut, trene den til kollaps og innta så store mengder mat at jeg satt og gråt mens jeg fortsatte å spise.

Det er få ting i verden som er mindre sant. Hver dag reparerer kroppen min millioner av ørsmå skader. Den kjemper mot allverdens virus og mikrober. Den frakter rundt oksygen og avleverer all tilgjengelig næring til cellene som står for all denne gjenopprettelsen av kroppen min.

Det er bare det at jeg ikke hjelper den. I stedet for å gi den frukt og grønnsaker i alle verdens farger som gir rikelig tilgang på antioksidanter, flavenoider og antageligvis andre supre virkestoffer vi ikke har kartlagt ennå, så har jeg puttet inn ensidig kost i form av brød, pasta, yoghurtis og cookiedeig (ok, satt på spissen da) og trodd den skulle danse av glede.

Go'kroppen tror det finnes millioner av triste kropper som sliter uten å bli satt pris på. I stedet for å kjenne på styrken i vår egen kropp forsøker vi å sulte oss inn i idealer vi kan akseptere. vi forsøker å ytrestyre kroppen ved å nekte den det den trenger og hate den når den reagerer med sult. Man kan faktisk være tykk og underernært på en gang, fordi at også feilernæring utløser sult.

Det er derfor det ikke er katastrofe om du skulle oppleve en full sprekk. Jo flinkere du har vært til å gi kroppen næring, jo bedre er den til å håndtere en sprekk, og jo mindre blir intensiteten. Har du spist wienerbrød i et jobbmøte fordi de sto rett foran nesa på deg i tre timer, så ber du om unnskyldning ved å spise broccoli og druer, ikke ved å sulte deg.

Har du hatt en sinnsykt slitsom uke og bare falt om på sofaen hver dag i stedet for å bevege deg, så prøv massasje eller dans eller en tur i skogen, ikke en omgang i helsestudio som oppleves som en straff.

For vi blir slitne av å straffes. Det virker demotiverende. Om rkoppen din ikke har fått det den trenger eller om du har gitt den helt feil ting, så trenger den trøst, ikke mishandling.

Kroppen din er nemlig i ferd med å bli en go'kropp!